Ustabil blogger....
Stabilitet som blogger er vel noe som kan oppøves fra min side ja.
Å være forberedt, klar og ventende.. Å skulle gjøre noe, å gjøre noe og ha gjort noe.. pausen som oppstår, den tilsynelatende tomheten som oppstår av at det er forberedt, gjort og gjennomført.. Det øyeblikket av pause og fundering, tanken over hva som kommer, hva som skal satses på og hvorfor nettopp de valgene er det som blir gjort..
Å være konsekvent, fast men samtidig i bevegelse og framgang, å se at mulighetende lever, ligger der å venter på å bli omfavnet.. tankene som kommer av en rekke hendelser, tanker man får av gode venner og kjente.. tanker om hvem man er, hvem jeg er, er jeg den jeg vil være, er jeg på den veien jeg vil være, hvor er jeg på vei, hva gjør meg lykkeli, hvorfor er det så vanskelig å følge hjertet og magen, hvorfor regjerer hjernen så nådeløst til tider..
Hva er det som gir mening, lyst og glede.. å kjenne på at det jeg gjør, er med på å fremme min lykke, at jeg gjør det som er mulig.. at lykke er ferskvare, men som gror ved bruk og framgang.. at jeg faktisk bestemmer min sjebne,min vei, min innsats og min lykke, velvære og følelse av hvem jeg er...
Jeg kjenner at jeg er på den veien jeg vil være, på vei dit jeg skal for å gjøre det jeg vil for å få det enda bedre. Å føle meg hjemme i mitt eget skinn, å føle at det jeg gjør faktisk er meningsfylt og deilig. At det fører meg videre på min vei....
